Sirvi Kuupäev , alustades "2014-11-24" järgi

Filtreeri tulemusi aasta või kuu järgi

Nüüd näidatakse 1 - 5 5

Sammenlignende mottakingsanalyse av Jon Fosses skuespill i Estlands og Norges teaterkritikk
(Tartu Ülikool, 2014-11-24) Oja, Susanna; Pesti, Madli; Mihkelson, Helena; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
Bacheloroppgave «Sammenlignende mottakingsanalyse av Jon Fosses skuespill i Estlands og Norges teaterkritikk» skal gi en oversikt over mottaking av Jon Fosses verk i Estlands og Norges teaterkritikk basert på fem skuespill som er iscenesatt i disse staterne. Jeg har valgt dette emne først og fremst fordi jeg ønsket å forbinde mine to fag, norsk og teatervitenskap. Men også fordi jeg mener at estisk publikum vet for lite om Jon Fosse selv om han er en av de største og mest populære moderne dramatikerne i Europa. Det er også interessant å se hvordan to nasjonalgrupper, som har forskjellige bakgrunner, mottar iscenesettelsene som har støttet seg på samme materialer. Der er ingen som har undersøkte Fosses mottakelse i Estlands teaterkritikk tidligere, men Suzanne Bordemann, som jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, har gjort en sammenlignende mottakingsanalyse av Fosses verk i Norge og Tyskland. 1 En sammenlignende analyse gir mulighet til å vurdere hvordan mottaking av Fosses skuespill skiller seg i Estland og Norge. Det er interessant å spørre hvilke påvirkning har iscenesettelsene av Fosses skuespill i forskjellige kulturrom og hvordan tolker estere hans verk? Jeg ønsker å finne ut hvordan Fosses stil påvirker mottaking av iscenesettelsene og jeg vil finne ut hva kritikerne fra forskjellige stater tenker er vesentlig å beskrive og analysere i artiklene om iscenesettelsene av Fosses tekster.
”Døde menn går på ski” (Knut Nærum). Henvisninger til langrenn i norsk kriminallitteratur mellom 1923 og 2012
(Tartu Ülikool, 2014-11-24) Nittim, Mari; Olsen, Alma; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
Tittelen til bachelor-oppgaven min er ”Døde menn går på ski” (Knut Nærum). Henvisninger til langrenn i norsk kriminallitteratur mellom 1923 og 2012. ”Døde menn går på ski” er navnet på parodikriminalromanen av Knut Nærum og jeg brukte hans romantittelen fordi det forklarer hva jeg undersøkte i oppgaven min. Denne romanen skal ligge litt på side på grunn av at det at den er en parodi, hvor man har overdrevet norske kriminalromaner og langrenn. Resultat av undersøkelsen min ville ikke være optimal, når det ville være den parodien med. Man sier at langrenn er Norges nasjonalsport, derfor ville jeg vite, om det finnes langrenn også i denne delen av norsk kultur, nemlig kriminallitteratur. For å finne det ut, lette jeg etter henvisninger til langrenn i norsk kriminallitteratur. Det finnes mange grunner til hvorfor jeg valgte dette emnet. Man har tidligere skiantologier, hvor man har undersøkt langrenn i skjønnlitteratur generelt, men andel av kriminalromaner i de ar veldig lite. Kriminallitteraturen er veldig populær i dag i Norge, men man har ikke undersøkt det i forbindelse med skisporten. Jeg vil vise at det finnes langrenn også i norske kriminalromaner og dermed fylle hullet som finnes når det gjelder skiantologier. I tillegg hadde jeg personlige grunner, den første grunnen er at jeg liker å lese krim. Den andre er at når jeg tenker på dagens litteratur av skandinaviske forfattere, tenker jeg først på krim. Den tredje er at jeg på en eller annen måte vil knytte langrenn til oppgaven min. Det viktigste målet mitt er å vise at det i hele tatt finnes direkte henvisninger til langrenn i norske kriminalromaner. Som skrevet før, har jeg lette etter direkte og indirekte henvisninger til langrenn. Jeg skal konsenterere meg om direkte henvisninger i oppgaven min. Målet mitt er å kategorisere og undersøke under hvilke situasjoner man bruker direkte henvisninger til langrenn. Altså om man bare sier noe om langrenn som en del av hverdagen eller om 5 henvisningen er en viktig del av handlingen. I tillegg vil jeg finne ut om det finnes direkte henvisninger til langrenn i uvanlige situasjoner, det vil si at man for eksempel bruker deler av skiutsyr annerledes enn vanligvis. For direkte henvisninger regner jeg med deler av skiutstyr, konkurranser som helt tydelig har med langrenn å gjøre, for eksemel Vasaloppet, og andre ord som knyttes til skisport. Jeg skal ikke legge vekt på indirekte henvisninger i oppgaven min. Med indirekte henvisninger kan man ikke være sikker på at man henviser til langrenn, på grunn at det ikke blir forklart nærmere i konteksten, f.eks får man ikke vite i hvilken årstid man reiser i hytta eller hva man gjør der. Men da det er spekulasjon, så skal jeg ikke analysere de indirekte henvisninger i oppgaven min. For indirekte henvisninger regner jeg vokabular som handler om hytter og konkurranser som kan ha noe å gjøre med langrenn, men som ikke blir forklart i konteksten, for eksempel OL i Lillehammer. Og dermed finnes det også noen problemer i analysen, da man på norsk kan si bare Birken, mens man mener Birkebeinerrennet. Birkebeinerrennet er på ski og dermed regner jeg den som direkte henvisning, mens Birken kan være også til fots eller på sykkel. Altså er det viktig å forstå konteksten man bruker denne konkurransen i.
Partikkelverbene «komme ut» og «välja tulema». En komparativ analyse
(Tartu Ülikool, 2014-11-24) Pirk, Norman; Laanemets, Anu; Karkkonen Svensson, Snorre; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
Betydning eller som oftest betydninger av språklige enheter er noe som er verdt til å se litt nærmere på. Det å forstå hva språklige enheter konvensjonelt henviser til i omverdenen er viktig når man lærer seg andre språk, men kanskje enda viktigere når man vil beherske sitt eget morsmål. Når det gjelder språk, er det klart at de er forskjellige. De høres ulikt ut, de har forskjellige ord for å betegne samme objekter, de har forskjellige måter å sette opp ord i rekkefølge på, og kulturene hvor forskjellige språk brukes er ulike. Men det er likevel noe som er felles for alle språk, nemlig det at de brukes på én og samme planet. Dette i sin tur betyr at det finnes visse aspekter ved livet som er felles for en stor del språkbrukere. For eksempel sover man vanligvis liggende, går rundt oppreist og beveger seg i forhold til forskjellige romlige omgivelser. Det er nettopp dette forholdet mellom ganske store likheter ved menneskenes kroppslige oppfatning av verden og realisering av denne oppfatninge
Njåls saga. En studie om menneskeoppførsel før og etter trosskiftet
(Tartu Ülikool, 2014-11-24) Rikas, Anne; Sävborg, Daniel; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
Njåls saga er utvilsomt den meste berømte av de islandske ættesagaer. I det store og hele hendler det om menneskers hverdagslivet som på denne tida kretset om æren og blodhevn. Mer enn ingen annen saga fokuserer Njåls saga seg om loven. En av de sentrale spørsmålene med hver tilfelle av blodhevn eller en annen slags strid som jeg skal undersöke i denne oppgaven er om løsningen av konflikt. Det er i kapitlene 100-105 hvor i tillegg til den gamle lov introduseres et nytt system av orden til Islands samfunnet. Om hvor mye kristendommen egentlig påvirket samfunnet og menneskeoppførsel på et underbevissthetlig plan i Njåls saga er en av spørsmålene som sagaforskere har studert og debatterte over. Det finnes to større lærer i den områden. Noen mener at trosskiftet i Njåls saga er så stor at det påvirker hele mentalitetet og oppførsel av mennesker og leder til forsoning og tilgivelse til slutt (Lönnroth 2011: 178). Andre tror at sagateksten viser akkurat det motsatte. Det har blitt en lang diskusjon mellom flere sagaforskere som begynte allerede i 1855 (gjennom Cook, 1991: 94) da Carsten Hauch påstod at i Njåls saga vises det hvordan kristendommen kommer å seire over den hedenske seden av hevn. Stort sett har islandske forskere selv ikke sagt at kristendommen markerer et moralsk vendepunkt i sagaen, og Finnur Jónsson påstod allerede i begynnelsen av siste århundret at trosskiftets episoden i kapitlene 100-105 har så lite som mulig med sagaen å gjøre (ibid, s. 94). Formålet mitt med denne oppgaven er å forstå og gi et oversikt over hvis, hordan eller hvor mye trosskiftet til kristendommen påvirket menneskeoppførsel og gjerninger i sagaen.
Minnet av estlandssvenskarna i byn Apelka (Vippal)
(Tartu Ülikool, 2014-11-24) Sutt, Siim; Kuldkepp, Mart; Tartu Ülikool. Skandinavistika osakond; Tartu Ülikool. Filosoofiateaduskond
Med denna uppsats försöker jag svara på den följande frågan: ”I vilken utsträckning finns det kvar minnet av estlandssvenskarna i nutida byn Apelka?”. Jag vill undersöka vad vet de människorna om byns ursprung, som har numera sina sommar- och fritidshem där, bor där eller driver annan verksamhet i Apelka. Vad beror det på hur mycket de vet, vilka är deras kunskaper om estlandssvenskarna och inställningar till dem överallt? Uppsatsens struktur består av sju delar. Först kommer teorin med metod och hypoteser; sedan översikt om Apelka; översikten av fältarbetet, frågelistan och informanterna; analysen; konklusion med sammanfattning och diskussion; hänvisningar och till sist bilagor. För att få svar på huvudfrågan kastar jag nedanför fram fyra hypoteser. För att kontrollera hypoteserna och till sist svara på huvudfrågan genomförde jag fältarbetet bland de människorna som befinner sig nuförtiden i Apelka. Fältarbetet bestod av enkät-utfrågningen där det finns både frågor med förordnade svarsvariant och utrymme för det fria berättande. Svar på frågorna som ställdes under fältarbetet anordnade jag först. Sedan kommer de att presenteras och analyseras. Det fanns också frågorna i enkäten som jag inte använde för att bedöma hypoteserna och få resultat på huvudfrågan. Analysen av svar på sådana frågor finns tillgänglig i bilaga 2 och man kan använda det för att få en mer utvidgad bild av informanterna eller eventuellt fortsätta med arbetet. I delen 'Om Apelka' ska jag upplysa lite om byns bakgrund; berätta kort om dennas historia och nutid. I översikten om fältarbetet ska jag presentera enkät- och intervjufrågorna samt informanternas bakgrund och andra personliga uppgifter. I analysen av enkätfrågornas svar använder jag både kvantitativ och kvalitativ metod. Huvudfokus kommer att vara på kvantitativ analys, men jag ska utvidga och illustrera denna med hjälp av resultaten på den kvalitativa analysen. I konklusion kommer hypoteserna att bedömas och till sist svarar jag på huvudfrågan.