Njåls saga. En studie om menneskeoppførsel før og etter trosskiftet

Abstract

Njåls saga er utvilsomt den meste berømte av de islandske ættesagaer. I det store og hele hendler det om menneskers hverdagslivet som på denne tida kretset om æren og blodhevn. Mer enn ingen annen saga fokuserer Njåls saga seg om loven. En av de sentrale spørsmålene med hver tilfelle av blodhevn eller en annen slags strid som jeg skal undersöke i denne oppgaven er om løsningen av konflikt. Det er i kapitlene 100-105 hvor i tillegg til den gamle lov introduseres et nytt system av orden til Islands samfunnet. Om hvor mye kristendommen egentlig påvirket samfunnet og menneskeoppførsel på et underbevissthetlig plan i Njåls saga er en av spørsmålene som sagaforskere har studert og debatterte over. Det finnes to større lærer i den områden. Noen mener at trosskiftet i Njåls saga er så stor at det påvirker hele mentalitetet og oppførsel av mennesker og leder til forsoning og tilgivelse til slutt (Lönnroth 2011: 178). Andre tror at sagateksten viser akkurat det motsatte. Det har blitt en lang diskusjon mellom flere sagaforskere som begynte allerede i 1855 (gjennom Cook, 1991: 94) da Carsten Hauch påstod at i Njåls saga vises det hvordan kristendommen kommer å seire over den hedenske seden av hevn. Stort sett har islandske forskere selv ikke sagt at kristendommen markerer et moralsk vendepunkt i sagaen, og Finnur Jónsson påstod allerede i begynnelsen av siste århundret at trosskiftets episoden i kapitlene 100-105 har så lite som mulig med sagaen å gjøre (ibid, s. 94). Formålet mitt med denne oppgaven er å forstå og gi et oversikt over hvis, hordan eller hvor mye trosskiftet til kristendommen påvirket menneskeoppførsel og gjerninger i sagaen.