Oversettelse av ordspill fra norsk til estisk ved eksempel av Jo Nesbøs Doktor Proktor-serie

Abstract

Humor som et sosialt-språklig fenomen blir ofte bruk i litteraturen med formål å skape en følelsesmessig glede hos leseren. Forståelsen av humor er knyttet til det samfunnet og det språket den oppstår i, derfor kan humor lett forsvinne i kommunikasjonen mellom ulike kulturer. Ordspill er et språklig fenomen som ofte har humoristisk effekt selv om det også finnes alvorlige ordspill (Vandaele 2011: 180). Oversettelse av dette svært avanserte fenomenet er et spesielt vanskelig problem for oversettere. Grunnen til det er at de må ta i betraktning betydninger og språklige begrensinger i originalteksten og samtidig ta hensyn til muligheter i målspråket. Hvis tekstens målgruppe er barn som har begrenset erfaringer og ikke har så stort ordforråd, må oversetteren være forsiktig så at ordspill ikke går tapt for barn på grunn av oversetterens for kompliserte ordvalg. Disse faktorene gjør det interessant å forske i oversettelse av ordspill i barnebøker. Formålet med denne oppgaven er å finne ut om oversetteren har lykkes å overføre ordspill fra norsk til estisk og se på hvilke oversettelsesteknikker hun har brukt. Analysen er basert på Jo Nesbøs barnebøker «Doktor Proktors tidsbadekar» (DPT) og «Doktor Proktor og det store gullrøveriet» (DPG) og deres estiske oversettelser «Doktor Proktori ajavann» (DPA) og «Doktor Proktor ja suur kullarööv» (DPK). Ved hjelp av analysen ønsker jeg å få svar på følgende spørsmål:  Hvilke typer av ordspill finnes det i Jo Nesbøs bøker «Doktor Proktors tidsbadekar» og «Doktor Proktor og det store gullrøveriet»?  Hvilke teknikker har oversetteren brukt for å oversette ordspill? Finnes det alternative løsninger?  Hvordan har oversetteren lykkes å bevare Jo Nesbøs humoristisk stil i henhold til oversettelse av ordspill?  Har oversetteren beholdt ordspill i de fleste tilfellene?