Ekfraser i "Vente og ikke se" av Tor Ulven
Date
2014-05-13
Authors
Journal Title
Journal ISSN
Volume Title
Publisher
Tartu Ülikool
Abstract
Tor Ulven er en forfatter som i sine verk alltid spør etter grenser og opererer med absolutte verdier. Han skriver om steinalderen og om framtiden der mennesker ikke finnes mer. Samtidige menneskelige handlinger er sett fra disse ytterste punkter. På samme måte spør han etter menneskets mulighet å forstå det enorme tidsrommet og tolke sin erfaring i forhold til disse konstante. (Vold 2010)
I Ulvens tekster er menneskets sansing av verden problematisk. Første spørsmålet er hvordan kan man sanse verden i det hele tatt? Hva er det som man sanser og hva er det man ikke kan sanse? Ulven har ofte skrevet om personer med fysiske problemer som forstyrrer deres opplevelse av verden. (Hartmann 2007: 103) Han skriver om lamme, syke og blinde. Personene sanser sine omgivelser ut fra en posisjon der sansingen selv er en bevisst prosess (Larsen 1999: 64–65).
Ulvens tekster er usedvanlig opptatt av det visuelle. Hans beskrivelser av visuelle fenomener er ofte ytterst detaljert, og stor del av hans verk er knyttet til billedkunst (Larsen 1999: 71). Med å henvise til visuelle kunstverk stiller Ulvens tekster spørsmålet om representasjon. Hvordan kan man framstille verden i språk og hvordan i bilde? Og hva betyr det når man representerer en representasjon? Hva sier disse representasjoner om verden rundt, sier de noe i det hele tatt?
Jeg skal analysere hvordan Tor Ulven har brukt den visuelle sansen i novellesamling Vente og ikke se. Historier (1994). Siden litterære tekster ikke kan vise visuelle fenomener på direkte måte, må det skje en overføring, forfatteren må oversette visuelle opplevelser til språk. Særlig klar blir denne overføringen ved beskrivelser av billedkunstverk i en litterær tekst. I min analyse skal jeg bruke det litterære begrepet ekfrase (eller ekfrasis). Ekfrasis er en litterær teknikk som har blitt definert på mange ulike måter. For eksempel kan ekfrase bety “livlig språklig beskrivelse av et visuelt fenomen” (Herman et al. 2005: 133) eller “språklig representasjon av et visuelt kunstverk” (Heffernan 1991: 299). Jeg skal bruke både de mest generelle og de mest trege definisjoner for å vise forskjellige måter Tor Ulven bruker for å framstille visuelle fenomener.
Andre bøker av Tor Ulven har blitt analysert i forhold til ekfrase, men ikke Vente og ikke se. Denne samlingen har ikke vært grundig forsket, særlig litt er den vært forsket med forhold til ekfraser som ellers er mye forsket i Ulvens forfatterskap. I Vente og ikke se bruker Tor Ulven ingen direkte henvisninger til bestemte kunstverk. Han nevner ingen kunstnere eller bilder. Men i nærlesningen kan det anes nærvær av billedkunst. Vente og ikke se er den eneste av Ulvens bøker som allerede i tittelen peker på det visuelle. Tittelen skaper allerede spenningen mellom forventning og muligheten å se, denne motsetningen gjentar seg mange ganger i forskjellige noveller.
Hovedspørsmålet i min oppgave er hvilke forskjellige roller har ekfraser, synet og de visuelle fenomener i de forskjellige novellene i Vente og ikke se. Jeg skal diskutere spørsmålet i forhold til bruk av ekfraser i novellene, men også skal jeg se på mer generelle meninger om synet, betraktning og representasjon som forekommer i novellene. I oppgavens hovedfokus er ekfraser, men de skal betraktes i samspill med den generelle tematikken om synet og visualiteten. Denne tematikken er i høy grad nærværende i samlingen, og ekfraser er et fenom som har sine røtter i visualiteten.
Description
Keywords
Tor Ulven